Desember - Arian 2 år!

Arian - en herlig gutt!
Han er for det meste i godt humør, men har sine utbrudd. Da er det ikke lett å få han på andre tanker. Igår var det faktisk Leon som fikk han i bedre humør igjen, da han lå og "trasset" på kjøkkengulvet.
Arian har alltid vært en skikkelig kosegutt. Han vil aller helst ligge med hodet sitt på min bare mage, mens han suger på venstre pekefinger og stryker meg med høyre hånd. Hvis jeg ikke er der akkurat når han får det behovet, beordrer han meg: "Mamma? Kom hit! Foffan (soffa'n). Hud." Når det ikke er en bar mage tilgjengelig, koser han gjerne med en underarm eller rygg. Setter vi oss på huk, med glippe i ryggen, kommer han gjerne for å stryke oss og suge på fingeren sin samtidig. Han sier først "Hud!". I sommer, da jeg ikke hadde strømpebukse på, måtte jeg ofte brette opp buksa mens jeg sto og lagde mat, for da kunne han ligge må gulvet og kose med leggen min imens... Hehe. Også når han navngir kroppsdelene sine, er han optatt av huden. Lårene heter "masse hud".
Det beste han vet å leke med, er togbane, både bygge og kjøre. Ellers er han glad i bøker og byggeklosser.
Arian lærer utrolig fort, og siden det er ganske tett mellom han og Leon, har han fått mye "gratis", eller uten at vi egentlig har tenkt over det. Som språket for eksempel; i starten var jeg gjerne overrasket over nye ord som plutselig dukket opp. Jeg hadde jo ikke lært han dem - bevisst. Han har til tider vært en magnet, når det gjelder å ta til seg kunnskap. Han var ikke så tidlig ute med de første ordene, men da han først begynte, gikk det veldig raskt. Det er bare 7 måneder siden han satte sammen 2 ord; Mikke mus. Og så gikk det slag i slag. Han kunne telle til 10 da han var 18 måneder, og lese tallene et par måneder etter. Nå i høst har han lært seg å lese alle bokstavene. Han kan ikke sette dem sammen til ord, men det er ganske moro å høre han stave ord han ser. D-I-N-O-S-A-U-R-E-R. Han er også veldig interessert i, og kan de fleste, farger. Han kan også noen jeg ikke har hørt om før, som mørkehvit og lysesvart.
Han stiller seg spørsmål, og besvarer dem selv.
"Er det gress ute? Nei. Dæ' snø."
"Er Arian her idag?" *rekker op nånda*
På nyttårsaften: "Pang! Grønn, rød, orange! Hvor er pang? DER er pang!"
"Rosa? Nei, dæ brun bæsj. Gul? Nei, dæ brun bæsj."
Det hender han synger sammen med oss når vi synger, og det er veldig søtt. En sjelden gang også solo, og da har det som regel vært "Bjørnen sover": "Den er trygg og faarlig, men a kanno, men a kanno, aldri være trygg. Vhæææ!"
I høst har han lært å telle til 20, og i desember har han lært seg forskjell på høyre og venstre.

På bursdagen svidde han av litt av de ultralange øyevippene på det ene øyet, fordi han ikke visste helt ha han skulle gjøre da vi ba han blåse ut lysene. Tror ikke vi helt tenkte over at han tross alt bare er 2 år... Men han merket det ikke selv. Han bøyde seg over lysene, uten å blåse dem ut, og det luktet brent hår etterpå, og vippene var litt krøllete i tuppene da jeg tok han på fanget etterpå.
Bilder (såpebobleskjorten sydde jeg i høst):

November

En helt spesiell ettermiddag:

Kveldshumør = herje, flire, gjøre seg til...:

Snømann-bygging med pappa:

Førjulsdag på Ringve:


Leon i sitt ess på musikk-verksted...
...mens Arian fargelegger en dorull...
...og spiller piano.

Leon foran på brannbilen med ferdig klarinett og kjøpt kazoo.

På vei hjem etter en kjempefin dag:

Oktober

Høstmorgen hos farfar i Namsos - stressless og tv:

Årets siste grilling, sammen med Mimmi, Nils og Oda, ved Rundtjønna på Røros:

Leon spiller med tante Oda:

Besøk fra Stavanger og Namsos.
Lesestund med tante Siv:

Kos med farfar:

Alfabet-trening med oldemor:

Gutta fikk køyeseng, kjøpt brukt fra primærkontakten til Arian. Det var kjempestas. Leon har hovedsaklig ligget i øverste køye i høst, men på nåværende tidspunkt deler de nederste køye. De er veldig søte der, i hver sin ende. Her om dagen hadde Leon vekket Arian på morgenen, så jeg og Lars våknet av at de lå og pratet, og da lå de i samme ende... <3 id="BLOGGER_PHOTO_ID_5286331935771692018" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 229px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4Tvk-sDsd0u3cFnbPxuT5lUABtHU_cYAJT3V61hr-z3wKw1YvegolpRPtZf6PcCkS8iYlq1P1f6QcvpLlawbx9WB9IrO1IbnC1iT0DiWK8XTP16O9IE3d1ktqa88tIqdATKkA6U31SrCC/s320/079.jpg" border="0">

September

Vi prøver å få Leon til å bli interessert i å gå på do, men det er ikke så lett. Hovedårsaken er at han har veldige problemer med treg mage og synes det er best å stå(!) å bæsje. Han får en del laktulose, men det er ikke så effektivt. Blæra har han lite kontroll på, og han kunne nok hatt fordel av mer tålmodighet fra oss voksne... Han har en liten bok hvor han klistrer klistremerker hver gang han gjør noe i do, og han får en liten premie for hvert 5. klistremerke.
Vi er litt usikre på neste steg...

Leon får sin første do-premie:

Leon hjelper pappa med en ny flatpakke fra Ikea:

Gutta har fått tavle, og det er gøy!

Arian bruker den masse og skriver

tall og bokstaver, som kruseduller.

August

Den 12. august var Arian sin første dag på småbarnsavdeling, og Leon sin første på storbarnsavdeling. Leon syntes det var skremmende, spennende og morsomt. Arian var nok ikke helt forberedt på at jeg skulle forlate han der etterhvert, men bortsett fra avskjedene og den delen av utetiden han brukte på å lengte bort på verandaen vår (vi er nabo med barnehagen), så trivdes han fra første stund :)
Siden skolestarten min var hovedårsak til at Arian skulle begynne i barnehagen, ble "skole" et skjellsord de første ukene. Var jeg borte på kveldstid ved legging, sto han gjerne å vrælet SKOLE i senga. Og MAMMA såklart.

På vei til barnehagen, 12. august:

Leon på sykkeltur med pølseklipa

- bestekompisen en lang stund:

En sulten Arian tatt på fersken ved kjøkkenbenken.

Så sulten at han spiste salat...:

En sensommerdag:

Skolehøsten

Skolen er vel hovedårsaken til at jeg ikke har vært så opptatt av bloggen i høst... Den tar mye tid, men jeg er så glad for at jeg endelig startet på sykepleien. Jeg har vel hatt det som karrieremål størsteparten av livet mitt.
FØR jeg begynte å tenke på sykepleier som karriere, vurderte jeg å bli reinsdyr (jeg var vel 3-4 år da). Da jeg fikk hjernehinnebetennelse for første gang som 6-åring, peilet jeg meg inn på sykepleie. Hadde en pause som tenåring, hvor jeg ville bli barkeeper, men så kom tankene om sykepleie tilbake etter hvert :)

Jeg merker at jeg er veldig klar for å studere nå, og jeg koser meg med det. Og jentene jeg har blitt kjent med, er en super gjeng <3
Å kombinere studier med mammarollen går egentlig over all forventning. Jeg er jo heldig som har innarbeidet en god døgnrytme på forhånd, og må bare sørge for å disponere tiden min riktig... Eksamenene i høst gikk veldig bra. Er kjempekry!

Julegaver

Jeg hadde mange planer tidligere i høst, men jeg tror jeg jobber best under press, så derfor begynner jeg visst ikke før jeg MÅ. Dermed ble bare 2 av planene realisert; et vendbart rosa "Pippi-forkle" og et ballett-skjørt. Tyll var ikke så gøy å sy i...men greit nok - jeg har ingen ballettdansende jenter i huset!