Desember - Arian 2 år!

Arian - en herlig gutt!
Han er for det meste i godt humør, men har sine utbrudd. Da er det ikke lett å få han på andre tanker. Igår var det faktisk Leon som fikk han i bedre humør igjen, da han lå og "trasset" på kjøkkengulvet.
Arian har alltid vært en skikkelig kosegutt. Han vil aller helst ligge med hodet sitt på min bare mage, mens han suger på venstre pekefinger og stryker meg med høyre hånd. Hvis jeg ikke er der akkurat når han får det behovet, beordrer han meg: "Mamma? Kom hit! Foffan (soffa'n). Hud." Når det ikke er en bar mage tilgjengelig, koser han gjerne med en underarm eller rygg. Setter vi oss på huk, med glippe i ryggen, kommer han gjerne for å stryke oss og suge på fingeren sin samtidig. Han sier først "Hud!". I sommer, da jeg ikke hadde strømpebukse på, måtte jeg ofte brette opp buksa mens jeg sto og lagde mat, for da kunne han ligge må gulvet og kose med leggen min imens... Hehe. Også når han navngir kroppsdelene sine, er han optatt av huden. Lårene heter "masse hud".
Det beste han vet å leke med, er togbane, både bygge og kjøre. Ellers er han glad i bøker og byggeklosser.
Arian lærer utrolig fort, og siden det er ganske tett mellom han og Leon, har han fått mye "gratis", eller uten at vi egentlig har tenkt over det. Som språket for eksempel; i starten var jeg gjerne overrasket over nye ord som plutselig dukket opp. Jeg hadde jo ikke lært han dem - bevisst. Han har til tider vært en magnet, når det gjelder å ta til seg kunnskap. Han var ikke så tidlig ute med de første ordene, men da han først begynte, gikk det veldig raskt. Det er bare 7 måneder siden han satte sammen 2 ord; Mikke mus. Og så gikk det slag i slag. Han kunne telle til 10 da han var 18 måneder, og lese tallene et par måneder etter. Nå i høst har han lært seg å lese alle bokstavene. Han kan ikke sette dem sammen til ord, men det er ganske moro å høre han stave ord han ser. D-I-N-O-S-A-U-R-E-R. Han er også veldig interessert i, og kan de fleste, farger. Han kan også noen jeg ikke har hørt om før, som mørkehvit og lysesvart.
Han stiller seg spørsmål, og besvarer dem selv.
"Er det gress ute? Nei. Dæ' snø."
"Er Arian her idag?" *rekker op nånda*
På nyttårsaften: "Pang! Grønn, rød, orange! Hvor er pang? DER er pang!"
"Rosa? Nei, dæ brun bæsj. Gul? Nei, dæ brun bæsj."
Det hender han synger sammen med oss når vi synger, og det er veldig søtt. En sjelden gang også solo, og da har det som regel vært "Bjørnen sover": "Den er trygg og faarlig, men a kanno, men a kanno, aldri være trygg. Vhæææ!"
I høst har han lært å telle til 20, og i desember har han lært seg forskjell på høyre og venstre.

På bursdagen svidde han av litt av de ultralange øyevippene på det ene øyet, fordi han ikke visste helt ha han skulle gjøre da vi ba han blåse ut lysene. Tror ikke vi helt tenkte over at han tross alt bare er 2 år... Men han merket det ikke selv. Han bøyde seg over lysene, uten å blåse dem ut, og det luktet brent hår etterpå, og vippene var litt krøllete i tuppene da jeg tok han på fanget etterpå.
Bilder (såpebobleskjorten sydde jeg i høst):